Nurket p� nett

Hvorfor boerboel?

Hundeønsket denne gangen var en ukomplisert, korthåret hund av litt størrelse, med et rolig temperament. Etter et møte med to boerboelvalper, og etter ett års tenking, var det å komme seg på nett, og da fant vi Norboerboel. Det var mye glaning på bilder, og nettsurfing om egenskaper, samt diverse spørrende telefoner til Norboerboel, før vi endelig ble ønsket hjertelig velkommen for å se på våre første voksne boerboeler, live...

Hundene vi møtte hos Norboerboel, het Thor Lady, Vikings Bruno og Commore Tessie. De to førstnevnte var blandt de høyest bedømte boerboelene i Europa. Vi ble ikke så lite imponerte (og kanskje litt småskjelvne) da Finn slapp ut Heike (Vikings Bruno), og han kom mot oss i fullt firsprang. Vi pratet sikkert en times tid med disse hundene rundt oss, og de "passet" på hele tiden, og gikk maks fem meter unna.

Med stjerner i øynene dro vi fra Norboerboel, og vi visste at det var kull på gang, Molly lå og skulle valpe da vi var på besøk. Dvs. litt tenketid, og så bestilte vi valp.

Heeeeelt nyforelsket i rasen ble jeg en smule støtt over andres reaksjoner på  rasevalget; "Hva skal du med en sånn hund? Tenk om den blir agressiv? Dærsken, den må du ha kustus på!" Noen ganger gikk det en liten f.... i meg, så svaret kunne bli: "Ja, hva skal du med en golden retriever, schäfer, rottweiler?" osv. osv... 

Som tidligere eier av en "søt" rase forsto jeg litt mer av hva "bullehund"-eiere opplever, til og med veterinæren til katten min mente jeg burde tenke meg godt om; en slik hund kan utrette mye skade. Thank's for telling liksom...hmmm... ENHVER hund av den størrelsen som boerboelen kan oppnå har potensiale for det! Det er VIKTIG å vurdere alle aspekter ved å ha en hund av den størrelsen, og innse at eierskapet innebærer ansvar for å forebygge at uheldige situasjoner oppstår!

Jeg likte utseendet til, og framtoningen på de jeg hadde møtt, jeg likte at de skal ha lengre levealder enn andre mastiffer, samt at de ikke har mye jakt, at de ikke er typiske enmannshunder, men familiehunder, og at en boerboel faktisk vil "passe på familien".

Dette betyr IKKE at jeg ikke til stadighet plaget oppdretter Finn med diverse spørsmål, av typen "Hva om hunden tester grenser, er de veldig dominante, vokter de sånn at man ikke kan åpne døren med hunden tilstede," osv. osv. Takke meg for tålmodig oppdretter!!! Valget å kjøpe boerboel var for vår familie helt riktig; vi er storfornøyde, og kan i dag ikke tenke oss noen annen hunderase!